Er aspartam trygt?
GJESTEARTIKKEL
Aspartam er et kunstig søtningsstoff som er omtrent 200 ganger søtere enn sukker, uten den bitre ettersmaken som stevia har [1, 24]. Derfor trenger du 200 ganger mindre aspartam for å gi mat eller drikke samme søthet. Noe som betyr at du får i deg 200 ganger færre kalorier. Aspartam er bortimot kalorifritt. Aspartam påvirker ikke appetitten din, glukoserespons eller insulinnivå. Det kan derfor lett spare deg for mange kalorier og resultere i en enklere nedgang i kroppsvekt [16, 17, 25, 26, 27].
Likevel er ikke aspartam veldig varmestabilt, så du kan ikke tilsette det i noe før du skal bake eller koke maten. Da vil det miste søtheten sin. Derfor er du nødt til å tilsette det i kalde produkter eller etter å ha varmet det før du skal spise. Fortsatt ganske 'sweet', eller hva?
Det ville i hvert fall vært det om aspartam er trygt. Er det trygt?
Hva skjer med aspartam i kroppen din?
Jeg kan allerede høre de første protestene: "Aspartam er kunstig. Selvfølgelig er det ikke trygt! Det kommer ingenting bra fra å stappe kjemikalier inn i kroppen din."
Aspartame er absolutt et kunstig søtningsmiddel, mattilsetningsstoff E951 (E-stoff). Denne kjemi klassifiseringen skremmer mange, men denne frykten stammer fra for lite kunnskap. Frykten for det ukjente er et grunnleggende prinsipp i menneskepsykologi. Det finnes omtrent 1500 andre E-stoffer, hvor flere hundre er kunstige. Ironisk nok er E-nummeret et bevis på sikkerhet. Det betyr at Den Europeiske Union (EU) har bestemt at et mattilsetningsstoff er trygt for menneskelig forbruk.
Likevel er det mange som ikke liker tanken på å konsumere 'et kjemisk stoff', så la oss derfor gå nærmere inn på hva som skjer når aspartam kommer inn i kroppen. Kroppen din har ikke noe problemer med å fordøye aspartam. Stoffet er i kroppen din i kort tid og hoper seg ikke opp [2]. Aspartam brytes ned til 50 % fenylalanin, 40 % asparaginsyre og 10 % methanol [3].
Giftige stoffer? Nei, alle disse substratene er en naturlig del av vanlig mat, slik som tomater, melk, egg og kjøtt. Akseptabelt daglig inntak av asparaginsyre for folk flest er 60 ganger høyere enn hva som kan bli konvertert fra aspartam. For fenylalanin er det 35 ganger høyere. Et glass med tomatjuice inneholder 6 ganger mer methanol enn den samme mengden med aspartam-søtet brus [4]. Studier har vist at opptil 50 mg/kg/kroppsvekt aspartam om dagen ikke er giftig eller fører til økte konsentrasjoner av metanol, maursyre eller fenylalanin. For en person på 70 kg tilsvarer det omtrent 17 bokser brus [21].
Oppsummert: Aspartam brytes ned til harmløse stoffer som finnes i langt større konsentrasjoner i mange vanlige matvarer.
Er aspartam trygt?
Selv om aspartam er i kroppen i en veldig kort periode før det brytes ned til ufarlige stoffer kunne det fremdeles vært skadelig før det ble brytt ned. Før vi ser på den vitenskapelige evidensen er det viktig å gå gjennom hva skadelighet, altså giftig, virkelig innebærer. Mange tror at noen stoffer er skadelige, og andre ikke. Dette er ikke tilfellet. Alle stoffer er giftige, selv vann. Giftighet blir ofte målt som den nødvendige mengden som må til for at bivirkninger oppstår, sammenlignet med et gjennomsnittlig inntak. For eksempel, LD50 er graden av giftighet og betyr at en organisme har 50 % sjanse for å dø. Når vi kaller et stoff skadelig betyr dette egentlig at dosen av stoffet som du opplever bivirkninger av ikke er særlig mye større enn en vanlig porsjonsstørrelse. For eksempel kan selv en liten mengde heroin være veldig skadelig, og det er derfor vi kaller det giftig. Du må derimot drikke en absurd mengde vann for å bli syk, derfor kaller vi vann trygt. Et av de mest grunnleggende prinsippene om gift er derfor at dosen bestemmer hvor giftig noe er. Spørsmålet er derfor ikke "Er aspartam giftig?", men heller "Hvor mye aspartam trenger du å innta før det potensielt kan bli skadelig?".
La oss se på hvor giftig aspartam faktisk er. En sukkerfri brus inneholder vanligvis 50-125 mg med aspartam. Ifølge organisasjonene nevnt under er det akseptable daglige inntaket (ADI) av aspartam på 40-50 mg/kg.
European Food Safety Authority (ESFA)
The World Health Organization (WHO)
The US Food and Drug Administration (FDA)
The Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives (JECFA)
The Scientific Committee for Food (SCF)
The EFSA Panel on Food Additives and Nutrient Sources Added to Food (ANS)
I tillegg til 90 andre organisasjoner rundt om i verden.
Selv om vi tar det høyeste innholdet av aspartam på 125 mg per boks med sukkerfri brus og den laveste ADI på 40 mg/kg, kan en kvinne på 50 kg daglig drikke 16 bokser med sukkerfri brus uten skadelige effekter. Dersom vi bruker en ADI på 50 mg/kg, slik som FDA anser trygt, og Cola Zero med 58 mg per boks, kan en mann på 80 kg daglig drikke 68 bokser med Cola Zero uten å ta skade av det. Overraskende nok får ikke folk flest i seg nærheten av ADI [22].
Dersom du er bekymret for at aspartam inntaket ditt faktisk er nærme ADI, må du være klar over at ADI er kalkulert ved å ta den laveste dosen hvor bivirkninger er observert i forskning (stort sett dyreforskning siden ingen negative helseeffekter er blitt observert i mennesker), for så å legge til en feilmargins-faktor på 100. Det betyr at ingen helserisikoer har blitt observert før du konsumerer 100 ganger ADI eller mer enn 1600 bokser av brus. Per dag.
The European Food Safety Authority har en regel at stoffene bør bli evaluert på ny hvert år. Dette har vært tilfelle for aspartam flere ganger, og igjen og igjen konkluderer de med at det er ingen grunn til bekymring: aspartam er trygt for menneskelig forbruk så lenge en ikke går over anbefalt inntak, også for barn og gravide [6].
Aspartam er en av ingrediensene i verden som det er blitt forsket mest på. FDA, som ofte blir ansett som verdensledende innen matsikkerhet, har til og med annonsert at det er helt klart at aspartam er trygt [11].
Er man svært kritisk kan man tenke at selv om alle autoriteter påstår at aspartam er trygt opp til ADI er det jo ikke sikkert det er det. La oss derfor se hva vitenskapen sier. I mennesker har ikke det akseptable daglige inntaket noen sammenheng med å få kreft, fordøyelsesproblemer, diabetes, hjertesykdommer eller prematur fødsel [7, 8]. Det er konklusjonen til en gruppe internasjonale eksperter som ble invitert av det vitenskapelige tidsskriftet «Food and Chemical Toxicology» for å undersøke tryggheten til aspartam. Dersom du er skeptisk til forskernes motiver ble denne forskningen sponset av den Italienske Assosiasjonen for Kreftforskning og publisert i oktober 2013.
Flere andre oversiktsartikler har bokstavelig talt analysert hundrevis av studier med mer enn total 1000 deltagere. De kom alle til samme konklusjon: inntak av aspartam under det akseptable daglige inntaket er trygt [9, 10, 23, 28]. Og igjen, dette inkluderer kreft. En mengde studier, inkludert en med en halv million deltakere støtter at det ikke finnes en konsekvent assosiasjon mellom inntak av aspartam og hvilken som helst type kreft [21]. Uansett bør det nevnes at det er gjort noen studier på isolerte menneskeceller, og en på mus, hvor tegn på toksisitet ble funnet på 32-34 mg/kg/d [24]. Det er ingen evidens på virkninger av disse inntakene i kontrollerte studier med mennesker, men dersom du vil holde deg på den svært sikre siden kan 30 mg/kg/d være en forsvarlig øvre grense.
Ut ifra all forskning som viser at aspartam er trygt er det ganske ironisk at en vanlig utrent og overvektig person skal unngå aspartam når det er klare negative helseffekter av å lide av fedme og ha et høyt inntak av sukker.
Oppsummering: En mengde studier fra flere ulike helseorganisasjoner finner konsekvent at det er trygt å konsumere aspartam opptil det akseptable daglige inntaket på 40-50 mg/kg/d. Det tilsvarer å drikke vel over 12 bokser med sukkerfri brus hver dag. Dette inntaket inkluderer en sikkerhetsmargin på 100, som nevnt tidligere.
Kan man være aspartam-sensitiv?
Noen mennesker hevder at uansett hva forskning sier så får de negative bivirkninger ved inntak av aspartamt. Sympomer er ofte hodeverk eller kvalme. Kanskje noen er intolerante mot aspartam, selv om de aller fleste tåler det? En gruppe med forskere testet denne hypotesen [20]. De samlet en gruppe med selverklærte aspartam-sensitive mennesker og sammenlignet dem med en kontrollgruppe som ikke ante om de reagerte på aspartam eller ikke. Deretter fortalte de deltakerne at de ville motta aspartam to ganger, mens de i virkeligheten ble gitt placebo en gang og aspartam den andre gangen.
De selverklærte aspartam-sensitive deltakerne reagerte faktisk negativt på inntak av aspartam. De reagerte derimot akkurat like negativt på placeboen. Det var ingen merkbare forskjeller på opplevde symptomer mellom inntak av placebo og aspartam. Forskerne tok urin- og blodprøver for å studere biokjemien og metabolismen etter inntak av aspartam. Den aspartam-sensitive gruppen hadde helt normal aspartam-metabolisme. Med andre ord var symptomene en ren noceboeffekt: personer som tror de er aspartam-sensitive reagerer bare psykologisk til ideen om å konsumere aspartam, uavhengig av om de faktisk konsumerer aspartam eller ikke. Symptomene de opplevde satt i hodet.
Forskerne gjennomførte også en rekke psykologiske tester på deltagerne. De 'aspartam-sensitive' personene hadde merkbart høyere følsomhet til stress og scoret unormalt på flere psykologiske områder, inkludert hvordan de reagerte på følelsene sine.
Så om du får noen rare symptomer etter å ha konsumert aspartam kan det være lurt å sjekke om du ikke bare er paranoid til aspartam og lager livet ditt unødvendig hardt for deg selv og ubevisst fremkaller symptomene selv. Å lese denne artikkelen bør være et steg i riktig retning for å endre tankesettet ditt.
Og – dersom du tror du kan smake om noe er smaksatt med aspartam eller ikke klarte ikke deltakerne det i den nevne studien. Men selvfølgelig kan noen sukkerfrie eller lettprodukter være forskjellig i smak fra deres sukkerholdige konkurrenter.
Oppsummering: Om du får akutte symptomer etter inntak av aspartam er det antageligvis en noceboeffekt. Du kan være negativt innstilt med tanken om å konsumere aspartam at hjernen skaper sine egne symptomer.
Aspartam i media
Siden all dokumentasjon peker mot at aspartman er trygt hvordan kan det da ha seg at man hører rapporter om aspartams helserisikoer såpass ofte? Kommersiell media kringkaster selektivt nyheter som fremkaller følelser hos folk, særlig frykt. Det finnes dusinvis av studier gjort på rotter som viser at inntak av aspartam er relatert til kreft eller andre helseproblemer. Poenget med disse studiene er for å fastsette en ADI: man øker doseringene til det oppstår problemer, deretter beregnes den menneskelige dosen med å legge til en 100-ganger sikkerhetsmargin og voila, du har det akseptable daglige inntaket for mennesker. Ingen leser en overskrift hvor det står "Enda en studie støtter aspartams ADI." Nei, de sier:
Dersom du ønsker et objektivt perspektiv på noe må du se på vitenskapen og ikke nyhetene i media. Vitenskapen støtter fullt ut at aspartam er trygt å innta opptil ganske absurde nivåer.
Oppsummering: Mediene tjener på å spre frykt og kontroverser for å skape diskusjon og salg. Resultatene av det er at de som følger med på nyheter har en tendens til å ha et forvrengt syn på kriminalitet og om tryggheten til aspartam. Stol på vitenskapen, ikke nyhetene.
Konklusjon
Når noe høres for godt ut til å være sant er det ofte feil. Et stoff som gjør noe like søtt som sukker bare uten kalorier høres absolutt ut til å være for godt til å være sant. Dessuten har mennesker en tendens til å se 'velsmakende' og 'sunt' som motsetninger [19]. Samfunnet vårt får oss til å tro at slanking alltid går hånd i hånd med lidelse. Endatil er aspartam verdens mest populære søtningsmiddel [18]. Det er det god grunn til. At aspartam er trygt har et solid grunnlag bak seg. De hundretusener personer som har konsumert aspartam i klinisk forskning forble sunne mens de gjorde diettene deres mer smakfulle. Takket være underverkene til moderne teknologi kan vi nå søte maten vår uten kaloriene fra sukker.
Av og til kan du ha proteinkaken din og søte den også. Nyt det!
Er du interessert i flere artikler som dette? Da bør du sjekke ut det nettbaserte PT-kurset vårt.
